Det var en velfortjent seier til Skarbøvik, men det vil ikke si at MSIL ble utspilt gjennom 90 minutter. I starten av 2. omgang låg det an til å bli kamp om seieren.

Med høye skuldrer, lav sol og våte drakter entret MSIL Siffen til klubbens 3. oppgjør mot Skarbøvik. De to foregående oppgjørene endte i 1965 med tap. Selv om tap nummer 3 kom i går gjorde ikke MSIL seg bort i denne kampen.

Taktikken var klar. Dette ville bli en kamp hvor Skarbøvik kom til å styre, i likhet med hjemmekampen mot Hessa i fjor. MSIL la seg derfor bakpå og skulle satse på brudd og kontringer. Dessverre så startet kampen på verst tenkelig måte. Håpet var å ri av de første 15 minuttene, men ledermålet kom allerede etter 5 minutter. MSIL forsvaret slet med å klarere, og Tom Erik Olsbø fikk til slutt stå helt alene på 5. meter og 1-0 til SIF.

Grønntrøyene ble presset skikkelig i store deler av 1. omgang, og det ble mest en kamp om å forsvare seg på best mulig måte. SIF på sin side, viste tidvis hva de var gode på, og med tekniske og raske spillere i angrep ble det gang på gang farlig. 20 minutter ut i oppgjøret kom også en fortjent 2-0 ledelse, på en meget omdiskutert situasjon. Håkon Lunheim ble sperret fra å ta ballen av en SIF spiller. Med MSIL forsvareren ute av spill kom hjemmelaget seg enkelt innenfor 16. meteren før Espen Gresdal ble for sent ute med en takling. Straffen i seg selv var nok ok, men obstruksjonen før burde dommeren enkelt ha sett og blåst frispark til bortelaget.

Etter 2-0 scoringen jevnet det seg litt mer ut. MSIL hadde noen snarvisitter innenfor hjemmelagets 16- meter, men det ble aldri noe mer enn nesten for grønntrøyene i denne omgangen.

Om det var SIF som la seg mer bakpå, eller MSIL som kjempet de bakpå er usikkert, men vi velger å tro at MSIL rystet SIF i starten av 2- omgang. Grønntrøyene var på høyde i duellspillet og begynte å skape store sjanser fremfor SIF sitt mål. I MSIL sin beste periode i kampen var det likevel SIF som økte ledelsen. MSIL slet på ny med å klarere innenfor egen 16-meter, og ble knallhardt straffet for dette.

Bare minutter senere viste MSIL at laget hadde hevet seg etter hvilen. Mustafe Dahir, som før pause kom inn for en skadet Andreas Kvasnes, lurte SIF målvakten med ett ”innlegg?” som gikk rett i mål.

Bortelaget fikk nå troa tilbake, men det gikk ikke mer enn 10 minutter før 4-1 målet kom, noe som også var spikeren i kista for MISL. Etter dette manglet det både på krefter og spillere hos bortelaget. Trond Gudmundset måtte gi seg under oppvarming, mens Andreas Kvasnes kastet inn håndkleet i 1. omgang. Når i tillegg Jo Harald Grimstad prøvde seg på Geir Volle sin 5. minutters rekord ble det tynt i rekkene. Bare 10 minutter spill ble det på Grimstad før han måtte byttes ut igjen.

MSIL hadde nok gitt litt opp når SIF fastsatte sluttresultatet til 5-1, men ett par gedigne sjanser på slutten kunne nok pyntet på resultatet. Både Jan Arild Nyhaug og Marius Eide burde nok ha redusert for bortelaget.

MSIL fikk virkelig se hvordan nivået låg i denne kampen. SIF var i fjor 3 divisjoner over MSIL, men det var ikke så mye som tydet på så ekstrem nivåforskjell, spesielt ikke i 2. omgang. Hjemmelaget vant fult fortjent, MSIL skal være fornøyd med at de til tider skapte store sjanser og stresset hjemmelaget kraftig. En godt gjennomført treningsøkt!