Åra 1945 - 1959

Etter at det hadde vært gjort fleire mislukka forsøk på opparbeiding av fotballplass på Eikrem, sette ei klasse optimistisk i gang våren. Lite trudde nok disse karene at dette skulle bli opptakta til Mauseidvåg idrettslag. Disse guttene var: Jon-Tor Aaland. Asbjørn Pettersen, Asbjørn Åkre, Kai Stangeland, Jan Stangeland, Jon Lunheim, Birger Iversen og Einar Iversen.

Då freden kom våren -45, begynte ballen å rulle for alvor. Sterke krefter med interesse for å skipe ett idrettslag i bygda, ville at det arbeidet som disse guttene hadde utført ikke skulle bli til fånyttes. Med dette utgangspunktet blei det så innkalla til ett orienterende møte med tanke på å få i gang ett idrettslag. Møte vart holdt juni 1945, og det møtte fram interesserte personer som meinte at nå burde bygda få sitt idrettslag. Dermed vart det enstemmig vedtatt å starte Mauseidvåg IL (forkorta til MIL).

Pådriverne i dette arbeidet var: Peder Vasset, Sverre Græsdal, Alf Stamnes, Anders Græsdal og Jacob Aaland. De nevnte initiativtakerne hadde også arbeidd ut forslag til lover for laget, og disse blei vedtatt. Det første styret fekk slik sammensetting: Form. Peder Vasset, nestformann. Alf Stamnes, sekretær Finn Endresen, kasserer Johan Røbekk, materialforvalter Håkon Lied og 1. varamann Sverre Græsdal. Den første store oppgava var å skaffe laget en idrettsplass, og med enestående velvilje frå Ingeborg Eikrem fekk laget lov til å begynne på opparbeidinga av idrettsplassen før arealet var kjøpt.

Etter ca. ett års tid hadde laget fått laga en plass på 80 x 40 m med grus, mold og lyng. På dette underlaget vart det spilt ei rekke privatkamper mot m.a. Blindheim, Emblem. Barstadvik, Humla og Hundeidvik. Eldsjelene i laget arbeidde iherdig for å skaffe midler til kjøp av banearealet, men den etter kvart så store aktiviteten på det sportslige planet, reiste med det meste av pengene. Så fekk laget ei stor gave. Kraasbye og Lundal gjekk nemlig sammen om å kjøpe arealet, og nå kunne en for alvor ta til med utbygginga. Det vart leid en bulldoser frå Stranda, og han grovplanene området. Seinere blei det arbeidd på plassen for å gjøre han stadig betre. Medlemmene gjorde en stor dugnadsinnsats.

Det kan nevnes at det vart opplesst 55 billass grus ved Lundalfabrikken, og denne grusen kom vel med på Eikremsmyrene. Etter at girkassa på lastebilen blei øydelagt under denne transporten, blei arbeidet innstilt. Peder Vasset heldt på denne tida med å grave ut tomta til huset silt, og med Vasset sin lastebil vart del kjørt 35 lass grus. Etter å ha søkt om tippemidler frå 1949 og utover, fekk en endelig lønn for arbeidet. En fekk tildelt kr. 5000 frå STUI. Då var det at sekretæren skreiv «at nå skulle det bli julaften heile året». Samtidig med tippemidlene fekk en også 90 tonn koksgrus av Borgund kommune. En fekk også nytte vegskrapa til kommunen, og den skrapa bort tuvene som hadde grodd opp i den stilleste perioden 1950-55. Det vart også rydda bort mye stein. Bana vart nå utvida til 90 x 54 ra og fotballen begynte å rulle på nytt.

Det var de gamle motstanderne Blindheim og Emblem en spille mest mot. Juniorene spilte en del kamper mot Fiskarstrand og Eidsnes, og i disse kampene kom det for dagen mange store talent. Det vart så inngått samarbeid med Fiskarstrand og Eidsnes, og en fekk til det sagnomsuste juniorlaget som blei innleiinga til påmelding i serien. Hausten 1959 vart det nemlig for første gong i laget si historie påmeldt 2 lag i seriefotball (A-lag og juniorlag). A-laget debuterte mot Spjelkavik, og vil referere det Sunnmørsposten skreiv om kampen; «Scoringsshow i Spjelkavik 20-0! At Mauseidvåg åpnet med bare 10 mann, er sjølsagt ingen unnskyldning for det tapende lag. Spjelkavik viste tydelig at de er overkvalifisert for 4. divisjon, og stelte til ei leikestue som en sjelden ser maken til. Hardt å debutere under slike forhold, men historien bør også fortelle noe om at det ikke er bare å begynne for seg sjøl, all den tid en har en naturlig samlingsklubb som Langevåg like om hjørnet. Det burde være mer å stå etter å spille seg opp på t,d. Langevågs reservelag, enn å være «førstelagsspiller» i en lavere serie - og med 0-20 som resultat. Dette sagt uten at vi på noen måte nedvurderer alt det gode arbeid, energisk og optimistisk sådant, som ligger bak Mauseidvågs entre i seriefotballen». Resultata i kampene etterpå var også dårlige. Ja, det er brukt ord som brak nederlag. Leiinga i klubben forstod at no måtte en få tak i en som kunne trene spillerne. Vinteren 1960 vart Steinar Fylling tilsett som tenar, og nå begynte det så smått å gå oppover med A-laget. Den første seieren fekk laget mot Sæbø på Sæbø, og då var det jubel og stor stemning, året etter vart laget nr. 4 av 18 lag.

Åra 1960 - 1969

Fotballen sitt første jubelår
Det store gjennombruddet kom i 1963. Då vann laget alle kampene og rykte opp i 5. divisjon. Laget fekk rosende omtale i Sunnmørsposten. Det var ikke alltid lett å stille fullt lag til kampene. Del fortel protokollen: «Da vi reiste såg det mørkt ut. Vi hadde nemlig bare 11 mann med sjåføren og 1 tilskuer. Vi hadde i anledningen lånt 2 mann fra Langevåg. Vi hadde altså bare 9 spillere. Og da var det at en mann ved navn Jan Grande gjorde sin debut på indre høyre. Vi spilte da med 10 mann i 1. omgang, mens vi i 2. omgang hadde fatt drakt og sko på sjåføren vår. og vi var 11 mann. På sidelinjen var det en mann som smilte bredere og bredere etter hvert som tiden gikk, og våre mål haglet inn. Vi vann kampen 9-2. noe som alle eksperter tippet feil».

Matchball fra forbundet til Mauseidvåg
Under lørdagens fotballshow i Kringkastingen ble det trukket lodd om ti gule fine matchballer til lag i femte, sjette og sjuende divisjon. Blant de heldige var Mauseidvåg IL, laget som har gått gjennom årets sjette divisjon uten tap. Ellers ble ballene delt ul over hele landet. Ja, også Sval-bard var så heldig å sikre seg en, noe som naturligvis ble ekstra populært. Om showet ellers strekker vi oss med all mulig velvilje til: Å JA. (Smp. 1961)

27000 kr. Lysløype åpnet av MIL
Referatet er hentet fra Sunnmørsposten i 1968:
Mauseidvåg Idrettslag åpnet søndag offisiell sin tur- og lysløype, og førte med det enda et av sine prosjekt vel i havn. Fakkeltogene, som startet henholdsvis ved Eikrem og Måseidé skole, dro fra hver sin kant folket mot lysløypa. Her takket formannen, Georg Høydalsvik, grunneiere for velvillig innstilling, likeså samtlige som hadde deltatt i dugnadsarbeid eller på annen måte gjort det mulig å realisere løypa, samt til komiteen som besto av: Trygve Måseidvåg, Asbjørn Aakre, Birger Iversen og Sverre Ellingsæther. Han rettet en spesiell honnør til parketaten v/ Bele og Busengdal. og til E-verket v/ Peter Haugen og Olav Løndal, for positiv innstilling og velvillig bistand.

Lysløypa hadde kostet 27.000 kroner og finansieringen er dekt ved tilskudd fra STUI og et tilsvar¬ende beløp fra kommunen. Det resterende er dekt av laget. Før han klipte båndet og lysa ble tent, sa form. at initiativtakernes håp, var at unge og eldre flittig benyttet løypa, og at de betalte ved å bruke naturvett, slik at den til enhver tid kunne presenteres som i dag. Han sluttet med et vel møtt i løypa også utenom festens dag, så glemmer vi tretthet og hverdagens jag.

Storarta innsats av Mauseidvåg IL å få til en slik stadion
Mange rosende ord under åpninga av ny grasbane
Det minte oss mest om 17. mai då vi kom opp Mausabakken lørdag 5. juli 1969 og såg heile det vakre Måseidet flaggsmykka frå kvart eneste tun. Flagga vaia kanskje mer enn det de fleste av de 500 frammøtte på stadion ønska i den friske sørvest kulingen. Nesten presis etter programmet og anført av en feiende marsj ved «Ekko», kom de 3 gjestelaga Vigra, Herd og Langevåg samt MIL inn på det grønne og fine gressteppet på 111) x 68 m. Primus motor for baneanlegget, Peder Vasset, tok mikrofonen og introduserte først formannen i MIL, Georg Høydalsvik, som hadde vært en nyttig mann for laget. Han ønska velkommen til de innbedte spillerne, gjester og publikum.

Men for å markere begivenheten la han folket på minnet om at dette var same året som menneske frå jorda ville lande på månen at MIL kunne åpne grasbana si. Han takka alle som hadde vært med på å realisere bana, velvilje fra stat og kommune og ønske om at bana måtte bli flittig brukt i framtida. Husk at MIL har 25-årsjubilcum neste år. Ordfører Gustav Flisnes i Ålesund fekk så ordet. Han meinte at det var en storarta inn¬sats som var utfort av ett så lite idrettslag med å ha fått til ett så flott idrettsanlegg med grasbane og klubbhus. Han håpte og trudde at kommune og stat i framtida ville sjå enda mer positivt på ungdom og idrett. Han overrekte så en vakker blomsterbukett.

Den neste av de mange talerne var Peder Nordstrand frå det kommunale idretts- og ungdoms-utvalget. Han uttrykte stor be¬geistring for arbeidet som var utført på anlegget og han kunne overrekke ett sett med målnett som allerede hadde blitt plasserte på målslengene. Frå Norges Fotballforbund og Fotballkretsen tala Ola Mork. Han mintes MIL for noen år tilbake då han spelte på Spjelkavik og slo MIL med 20-0! Det var mange som under den kampen hadde lita tru på at MIL ville bli ett langliva lag. Men denne pessimismen har blitt gjort til skamme. I dag leder laget 5. divisjon, og målet om opprykk til 4. divisjon er ganske nær. Han peket på betydningen av at stat og kommune blir mer engasjert i klubb¬arbeidet utover det ganske land då det som regel er ei handfull menn som står for det kolossale slitet det er å få til og drive ett idrettslag. Han overrekte så 5 fotballer som gave frå Fotballforbundet.

Formannen i Herd, og kontaktutvalgsformann overrekte blomster og lovord for godt utført arbeid. Det samme gjorde mannen i Langevåg Idrettslag Ottar Standal, og han ønska videre higet velkommen etter som frende og venn. Til slutt åpna Rolf 0. Larsen frå Fotballkretsen bana med å overrekke eit fint flagg. Til slutt las Hoydalsvik opp ett morosamt telegram frå nabo og mangeårig motstander Blindheim IL: «La gresset gro som rabarbra bak do». Med denne innviingsseremonien hadde Mauseidvåg fått ei av de største banene på Sunnmøre. Det var utført ca. 7500 dugnadstimer. Kostnaden låg på 150000 kroner inklusivt garderobebygget. Av denne summen hadde en fått ca 70000 frå STUI og Ålesund kommune. Normalt dekker kommunene 1 /3 av utgif¬tene til private idrettsanlegg. 1/3 får en av tippemidlene, og laget selv må dekke 1/3. Eller denne fordelinga skulle altså Mauseidvåg Idrettslag hatt ca. kr. 80000 i støtte.

Vi kan godt forstå at det er vonbrot å spore blant de som har ofra tid og arbeid på å gi bygda og kommunen eit idrettsanlegg av høg klasse. I samband med dugnadsarbeidet ber disse personene særskilt nevnes: Birger Iversen, Karsten Solevågseide, Einar Iversen og Per Solevåg.

Mauseidvågs 10-0 og opprykk
Referatet er hentet fra Sunnmørsposten i 1963:
Da Mauseidvåg for tre-fire år siden debuterte i serien med saftige nederlag som 1 -12 og andre tosifrede varianter den gale vegen, skrev vi en gang noe om at " det er ikke bare å sette i gang og stille opp iserie-kamper'.

Delte ble tildels feil-tolket. Vår formulering innebar heilt enkelt at alle som gir seg med i leiken må være beredt på grundig mye juling. Dette stiller store krav til kameratskapet, tælen, innen den kameratflokk som får juling i overkant av det som med god samvittighet kan kalles stimulerende. Svært mange lag gir opp når antall egne scoringer blir stående alt for ensomme i forhold til innslupne. Andre holder sammen i motgangen og tar mot stryk for a lære å slå igjen. Sistnevnte kategori viste det seg i sommer at Mauseidvåg soknet til. De vant sine 10 seriekamper, og briljerer med null avgitte poeng, målforskjell 39-14 og KM diplomet.

Det sier mye når vi repe¬terer at t.d. sterke Vigra ble hengende igjen i 6. div. og al Blindheim - som vi anser holder middels 5.div klasse, ble slått med 3 poeng. Et lag som Stranda, med egen grasbane, ble slått med 14 poeng.

Nå er det jo så at det er et markert skille mellom divisjonene oppover, men vi tror skillet er minst mellom topp 6. div. og middels 5.div. Karene fra Mauseidvåg, hvorav flere har vært med så høyt som i semifinalen i Guttecupen for tre-fire år siden, satser nå på å komme så kloss i ryggen på Volda, Stordal og Emblem som mulig under 5.div innspur¬ten til høsten.

Treninga er startet. Ledere og aktive er klar over at tempo og kondisjon er grunnlaget for den tekniske og taktiske utviklinga. Så vil våren vise resultatene.

Åra 1970 - 1979

Handballen i Mauseidvåg IL
På årsmøtet i 1970 vart det bestemt at en skulle prøve og starte med handball i Mauseidvåg. Lars Wolstad, Elisabet (Røbekk) Nørve og Marit Løvoll vart valt til å prøve og få dette i gang, og på det første møtet vart det valt ett styre.

Lars Wolstad vart formann, og utenom Elisabet og Marit vart Alvhild Urke, Sølvi (Bjørdal) Slinning, Gerda (Furnes) Jensen, Hilde Iversen og Elin (Strømmen) Havnen med i det første handballstyret.

I januar 1971 vart det starta treninger for damer med Inger Møll som trener, mens Halldis Wolstad tok seg av "gymnastikken". Den første seriekampen laget spilte var mot Hareid på utedørs bane og med nye, hjemmesydde drakter. Resultatet vart 3 - 3 og spillerne var godt nøgde. Mauseidvåg IL meldte på damelaget i innendørs serien dette året, samtidig som det vart starta ett jentelag.

I års protokollen les vi at økonomien var god, takka være klubbhuset som vart nytta til ymse inntektsgivende tiltak. Heile 19 arrangement på en sesong - dugnadsånda var stor! Det vart vedtatt og begynne med herrehandball og Tore Holmdal og Audhild Urke vart trenere for de. Handballgruppa sin aktivitet er økende i denne perioden, og det vert starta guttelag 12 - 15 år og jentelag 12 - 14 år. I disse første 5 åra vart det spille serie både ute og inne. Den eneste hallen på Sunnmøre låg i Ørsta og dit reiste en for å spille kamper. Utendørs var det skuleplassen ved Solevåg Skule som var hjemmearenaen, mens en måtte ta til takke med både asfalt og grus som underlag på bortekampene.

Sesongen 76/77 vart den siste for herrelaget, grunna liten spillerstall vart laget oppløyst. Kursaktiviteten og dugnadsinnsatsen hjå handballgruppa sine medlemmer var stor og i 78/79 telte gruppa 65 medlemmer og 3 lag, damer (3.div.), jenter 17 og 13 år.

D3 Mauseidvåg-Ørsta: 10-10
Klipp frå SA 10.12.73:
Mauseidvåg overrasket med å spille uavgjort mot Ørsta i Fagerlihallen søndag. De startet med å ta en 5 - 1 ledelse for det var gått 10 min. Senere slapp linjespillerne til Ørsta mer til, samtidig som forsvaret deres ble oppmerksom på Mauseidvågs farlige spiss, Bente Iversen. Ørsta fikk kontakt på 5 -5 , og fra da av holdt lagene feige til sluttresultatet 10 - 10.

Mauseidvåg spiller fornuftig og utnytter maksimalt det spillemateriell de har. Mariann Pettersen og Bente Iversen er to spisser som scorer ofte. Forsvaret arbeider sikkert men er kanskje litt for stillestående. Laget kan nok plukke mange poeng senere i serien. Ørsta hadde vi ventet bedre. De spilte for oppjaget og sløste med ballene. Det er farlig å undervurdere en motstander, noe som vi tror de gjorde denne gang. Best på laget var Mona Ryste og Kari Sørbo. som begge laget 4 mål. Mariann Pettersen og Bente Iversen scoret henholdsvis 5 og 4 mål hver for Mauseidvåg.

H3 - Mauseidvåg - IVL: 21-11
Klipp frå Sunnmørsposten 17.02.75:
Mauseidvåg sto for den største overraskelsen i lokal håndballserie denne sesongen ved å utklasse mesteraspiranten i H3, IVL. fullstendig i Fagerlihallen søndag. Mauseidvåg har vist stor framgang i det siste, men kampen i går er det beste vi har sett av laget både taktisk og spillemessig. Etter jevnt spill og 4 - 4 de første 10 min. satte MIL en mann på Øyvind Berthelsen og nøytraliserte ham. MIL kjørte på med raskt spill. De hadde gode langskyttere i Rudolf Eikrem og Erling Sunde og meget gode linjespillere i Odd Dybvikstrand, Arnfinn Vedlog og Audun Bjørge. IVL spilte for masete og falt helt ut av stilen. MIL kunne gå til pause med 11 - 6 og fikk trampeklapp.

I 2. omgang økte MIL raskt til 13 - 6. og fra da av kan vi nær¬mest si at det bare var ett lag på banen. Del var stor klasseforskjell. Gode på MIL var særlig kvartetten Dybvikstrand. Sunde, Bjørge og Vedlog. De andre på laget lå ikke langt etter. Toppscorere var Vedlog 7 mål, Eikrem 6. Hos IVL kan Trond Klepp få brukbar karakter. Berthelsen toppscorer med 7 mål, tross mannsoppdekning.

1970 - Ett merkeår i MIL si historie
Treningsfelt og handballbane det neste for idrettslaget
Mauseidvåg IL kunne på årsmøtet 22.11. 1970 - uten den minste overdriving - slå fast at året 1970 går inn i laget si historie som ett merkeår.

Laget fylte dette året 25 år. For første gong spelte A-laget i 4. divisjon på ei splitter ny grasbane. Som toppen på kransekaka kunne laget innvie sitt imponerende klubbhus i oktober. Mauseidvåg IL disponerer nå lysløype, grasbane, salgskiosk, og klubbhus til en samla verdi på 650.000 kroner. Dette betyr ikke at alt ennå er rosenraudt. Laget har Over 100.000 i gjeld, og det må målbevisst arbeid til de næreste åra får en kan rekne med at Allheim blir den sikre økonomiske støtten som en venter og håper på. MIL si viktigste og største oppgave i begynnelsen av syttiåra er utvilsomt å få realisert prosjektet om ett kombinert treningsfelt og handballbane nord for fotballbana. Ett område på 90 x 60 ni mellom bana og vegen er sikra til dette og i tillegg en parkeringsplass som vil gi plass til 70 biler. MIL har allerede grøfta ferdig området, og det skal ikke så svært mye arbeid til før en får en fin tumleplass både til fotballtrening og handball kamper.

Det er stor interesse for å få starta handballgruppe, og selv om en sikkert vil få spille hjemmekampene i Langevåg i begynnelsen, blir det ikke det same som å kunne spille på eiga bane. Her håper vi nå sterkt på (i kommunal respons). Får en dette til, vil også klubbane frå byområdet få leie bana 2 dager i veka.

Festlig innviing av U-senteret Allheim
Er krona på MIL sitt strålende annleggsverk
Navnet på det nye klubbhuset til MIL fortel mye. Allheim, som huset heter, skal være samlingsplass for klubben og de mange aktivitetene. Men med tid og stunder skal det også bli ett ungdomssenter for denne delen av kommunen. Sjølve åpninga blei markert en lørdag hausten 1970 med middag for inviterte gjester og en del av klubben sine medlemmer. Toastmaster Peder Vasset knyttet det heile sammen på en verdig måte. Han gav ordet til formann og eldsjel, Georg Høydalsvik, som orienterte om hva som var utført og som senere skulle komme til. Høydalsvik drog fram den flotte dugnaden og de mange heldige innkjøpa som en hadde fått til. Han nevnte at huset ville ha kosta ca. 400.000 kroner dersom en skulle betale ”rett” for det. Slik det var no hadde laget ett 1. prioritetslån på kr.80.000, kr. 20.000 i premieobligasjonslån, og kr.40.000 kroner som kommunen hadde tilført laget.

Planene for huset vart lagde fram på årsmøtet i fjor og godkjente. Så farten med å sette planene ut i livet skal en ikke klage på.

Hvordan det heile hadde gått unna, fekk en vite av neste talar som fekk ordet, nemlig Reidar Furnes - formann i anleggskomiteen. Han kunne fortelle om huset som 20 medlemmer reiv i Volda på en dag, og om medisinskapet som han tømte og tok med innholdet til Volda. Men som Reidar sa medisinen blei lagt på plass i skapet igjen om kvelden. Ingen var med andre ord komt til skade under rivinga, og gjengen gjorde seg berømt i Volda for innsatsen. Litt materialer fekk de også tak i andre stader, og i romjula begynte en snømåkinga der huset skulle reises over garderobeanlegget. Siden har det gått jevnt og trutt med innspurt siste kvelden og natta før innviinga. Det var en stolt formann som kunne ta mot nøkkelen til huset av en like stolt anleggskomitéformann. Høydalsvik erklærte huset for offisielt åpna med nøkkelen høgt heva over hodet. Rudolf Eikrem kunne så stige fram, og med velvalde ord takka han Høydalsvik og frue for det de hadde gjort. Han sa m.a: "No har Høydalsvik dradd vogna opp bakken, nå er det opp til oss å få den videre den tunge og kronglete vegen som ligg foran oss som skal drive huset og anlegget». Lydia fekk en flott blomsterbukett fordi ho hadde gitt Georg så mye fri at han kunne få gjøre så mye arbeid for laget. Georg fekk en fin pokal med inngravering for innsatsen.

Dermed var det offisielle unnagjort, og en kunne unne seg en svingom videre utover den vellykka kvelden.

Stilig feiring av 25 års jubileum

Peder Vasset utnevnt til æresmedlem
Det vart som vanlig ved slike jubileum overrekt blomster og gaver og framført ei rekke talar. Formannen Georg Høydalsvik ønska velkommen etter at toastmaster Erling Ramnefjell hadde ordet først. Siden helsa Hans Jakob Vestad frå Norges idrettsforbund og overrekte blomster til fru Høydalsvik.

Den første formannen i Mauseidvåg IL, Peder Vasset, takka for maten og kom ellers inn på klubben si historie. Ved ei markering seinare på kvelden blei Vasset utnevnt som æresmedlem i laget. Medlemmene i det første styret fekk overrekt blomster.

Utdrag av ref SA 14.12.70

MIL vil ta på seg å rive Rønneberg-bua
19. desember 1976 sendte formannen i MIL, Rudolf Eikrem, følgende tilbud til Ålesund kom-mune: På vegne av Mauseidvåg IL har vi herved fornøyelsen av å inngi anbud på ovenfor nevnte ar¬beider. Det er forutsetningen at nyttbare materialer tilfaller anbyder. For de omkostninger det vil påløpe med dette arbeidet vil en i tillegg til materialene måtte regne kr. 25.000 som dekning for de påregnede ekstrautgifter dette vil medføre. Deres velvillige behandling av vårt tilbud imøteses.

9. mars blei anbudet frå MIL -i hard konkurranse med andre vedtatt av Ålesund formannskap, og kontrakt inngått mellom partene.



Av avtalen gjekk del fram at rivinga skulle være utført og området tilfredsstillende rydda innen 10. juni 1977. Alle trematerialer skulle tilfalle MIL. Og laget skulle få utbetalt kr. 25.000 straks arbeidet var ferdig og godkjent av kommunen.

I Sulaposten 10. mars kunne en lese følgende:

Mauseidvåg Idrettslag og Rønnebergbua.
Laget har nå inngått kontrakt med Ålesund kommune om riving av Rønnebergsbua, og vil skipe til møte på Allheim tirsdag 15.mars kl. 20. Det vil då bli gitt ei orientering om rivinga og ei orientering om de tiltaka en ved hjelp av disse midlene kan oppnå.

Dette blir ikke midler som utelukkende vil gå til idrettsarbeid, men også i høg grad til ei videre utbygging og utbedring av Allheim. Vi ser det slik at dette blir goder som vil komme heile bygda til gode, og vi ber derfor alle som kan om å hjelpe oss i arbeidet med riving og rydding.

Vi vil gjerne også få med kvalifiserte folk som har kjennskap til liknende arbeid, og som kan leie arbeidsgiver. All delte vil vi gjerne la drøfte på møtet Onsdag og ønsker alle hjertelig velkommen.

I det tillyste møte vart det gjort klart at nevnte prosjekt ville bli ett stort løft for MIL, og flere var skeptiske til den korte fristen en hadde til disposisjon. Men det har vist seg tidligere at ivrige eldsjeler i laget har makta store oppdrag på kort tid.

Arbeidet kjem i gang
Første kvelden, 12.03, møtte 13 menn fram til dugnaden. Etter noen dagers arbeid var mye av innvendige vegger nedrive, og det låg store materialdonger ved bygget. I påskeveka var det stor dugnadsinnsats, og billass etter billass med materialar vart kjørt til lagring ved Allheim.

En lørdag i mai kom en journalist frå Sunnmørsposten på besøk og skreiv m.a. : "De river for å bygge opp. Dugnadsgjengen fra Mauseidvåg IL håper på forsterkninger, Mauseidvåg Idrettslag tok på seg en svær jobb da laget satte i gang med å rive den gamle Rannebergbua på sydsiden av byen. Dugnaden har imidlertid gått bra unna, og laget regner med at tidsfristen 10. juni skal holde. Laget vil da kunne innkassere en velfortjent sum for el par tusen timers hardt arbeid. Dugnadsgjengen har til nå lagt ned ca. 1000 arbeidstimer i rivinga, og er knapt kommet halvveis. Rivinga kom noe sent i gang på grunn av at utflyttinga tok lengre tid enn beregnet.

Pengene skal laget bruke til å styrke gruppenes økonomi, alt etter dugnadsinnsats. Men MIL drar også nytte av slitet på annet vis. Det er mye god material i bua, og denne skal laget bruke til å utvide Allheim. Det skal lages plass til alle gruppene i laget, og elles tjene heile indre Sula. Ellers er det fritt fram for folk å forsyne seg av materialhaugen som ligger ved bua, det være seg til ved, jonsokbål eller annet bruk. Mye av materialen kan brukes til f.eks. naust.

Den aktive gjengen som har brukt mye av sin fritid i det siste, håper at de vil få enda mer hjelp når de nå går løs på andre halvdel av jobben. De appellerer spesielt til foreldre som har barn som er medlemmer av laget til å ta et tak, Ca. 50 mann har til nå vært i aktivitet. "Reportasjen i Sunnmørsposten blei lagt merke til, og særlig på lørdagene framover kunne det være godt oppmøte.

I den detaljerte dugnadsprotokollen som Rudolf Eikrem forte, går det fram at beste dugnadsdagen var lørdag 30. april då 22 personer var til stades og utførte 141 dugnadstimer.

Innspurten nærmer seg.
Del var vel få menneske som hadde våga å tru al Mauseidvåg Idrettslag skulle klare å rive dette store huset. Del var mange sleivspark som blei utdelt i så måte. Men eldsjelene i laget håpte i det lengste på al en ville klare brasene. De store framstega kunne en registrere etter en fekk starte med rivinga av taket før påske. På grunn av snøfalla denne tida, var del heller ikke ufarlig å arbeide oppe på loppen av dette høge bygget. Senere i perioden klarte en faktisk å rive en etasje pr. veke. Folk som fekk sjå de fine materialene, stod faktisk i kø for å kjøpe material. Særlig de svære golvbjelkene var det mange som ville ha. Del kom sågar lastebiler heilt frå Vanylven for å hente material. Men sannelig vart del også kjørt mange lass med boss til anlegget i Gangstøvika. Vi hadde i det lengste håpt på at bålgjengene ville ta vekk den store dungen, men det var ikke mange fjøler de tok. Her kunne også folk ha skaffa seg ved i mange år framover.

Seieren er vår!
Mauseidvåg IL har gjort storinnsats Lørdag 4.juni kunne de ivrigste arbeidskarene i MIL rope «seier'n er vår.» Då hadde de nemlig rydda området der Rønnebergbua en gong stod, og arbeidet var ferdig ei veke før fristen var omme. Den store innspurten begynte nemlig fredagskvelden. Då stilte en brøyt og 2 lastebiler til innsats. Restene av den store ruskedungen skulle opplastes og køyrast bort. Den store gravemaskinen oppførte seg som den rene akrobaten ute på steinfyllingen og reiv laust det som menneskehender ikke hadde klart. Det ene billasset etter det andre blei kjørt til bossanlegget i Gangstøvika av store bilen til Laurits Måseide. Då klokka hadde passert en time over midnatt var kjempedungen borte. No var det den majestetiske skorsteinspipen som stod for fall. Elegant skubba gravemaskinen den over ende så den blei nærmast smadra då den traff bakken.

Æres den som æres bør.
Mange fortjener takk for kjempeinnsatsen med Rønnebergbu- prosjektet Atter en gong hadde Georg Høydalsvik utført en kjempeinnsats. Han toppa dugnadslista med 215 timer. Videre følgte Hans Langvatn 175 timer, Rudolf Eikrem 157 timer, Harald Eikrem 136 timer.

Videre fortjener disse takk for støtten de gav : Laurits Måseide, som heile tida stilte en av lastebilene sine til disposisjon. Uten «den lille rode» ville en ha vært mest hjelpelaus til å bli kvitt ah skrotet og avfallet. Videre bor nevnes Porolon med sin lastebil. Helge Nylenna på Shell som delvis gav gratis drivstoff til lastebilen, og Stafset og Koppernes for rivingsutstyr. Vi som var med på dette arbeidet, hausta nyttige erfaringer.

Beundring og honnør til mauseidvågerane.
Det er en imponerende innsats medlemmene av Mauseidvåg IL har gjort i forbindelse med rivinga av Rønnebergbua. Folk kan ikke annet enn beundre den innsatsvilje og det pågangsmot disse karene har vist i de få ukene som er gått siden arbeidet begynte og til det kunne avsluttes sist fredag. Den kvelden holdt de forresten på til klokka halv to om natta før de var endelig ferdig. Og de har etterlatt seg området i pen og pyntelig stand, ryddet og stelt til etter seg på en beundringsverdig måte. De fortjener ros og honnør. Dette utbruddet kommer fra en Ålesunder som har fulgt arbeidet hele tiden. Fra den første begynnelse med taket og helt ned til grunnen. Dette er idrett i praksis, sier han. Og en samarbeidsånd som er nesten utrolig. Og en offervilje fra hver enkelt som fortjener påskjønnelse, mener han. Etter arbeidstid og på frilørdagene har de møtt opp og drevet på i et tempo som har vakt oppsikt. Der er medlemmer som har arbeidet med rivinga i over 200 timer. Dessuten har flere stilt lastebiler til fri disposisjon for å få fjernet materialene. Med en slik samarbeidsvilje og ånd må vel alt kunne lykkes på Sula. Inn¬satsen under rivinga av Rønnebergbua er til eksempel for mange andre.

Idrettslaget hadde frist til 10. juni med å rive og rydde opp. De klarte det 6 dager for fristen gjekk ut. Betalingen er kr. 25.000. Entreprenører som kunne lenke seg å ta jobben ville ha 150.000 for samme arbeidet. Også et moment som gir grunn til ettertanke. Nå har idrettslaget i Mauseidvåg ikke bare skaffet seg fint tømmer og annet materiale til utviding av klubbhuset Allheim. De har også tatt vare på materialer de selv ikke hadde bruk for, og som er gitt bort til brensel for den som trenger det, og materialer som kan brukes til naust og andre uthus både i Sula og andre steder. Det er slikt som med et fint ord kalles ressursbevarende.

All mulig honnør til mauseidvågerne for flott og beundringsverdig innsats, sier mannen. Og det er han så visst ikke alene om.

Fotballen si storhetstid
En kan vel kanskje med en viss rett kalle denne perioden for storhetstida for fotballen i Mauseidvåg IL. Rett nok kvalifiserte laget seg og for 4. divisjon og spelte her i 80-åra og, men då uten å kjempe i toppen av divisjonen.

I de første åra på 70-talet, kjempa laget en innbitt kamp om å rykke opp enda en divisjon. I 1970 enda laget på 3. plass, i 1971, «berre» en 5. plass, mens laget i toppsesongen 1972 berre var to poeng etter vinnerlaget Sykkylven og enda då som en god nummer to. Siden gjekk det vel heller nedover på tabellen, før laget vart degradert til 5. divisjon i siste halvdelen av 70-talet.

I disse åra var og laget med i de innleiende rundene i cupen, og selv om en ikke nådde så langt, så kom likevel laget ut og fekk møte nye motstandere. Laget møtte til dømes moldelaget Træff på Molde stadion, og kunne returnere derifra med en 1 -O siger trass i sterkt press frå heimelaget.

Åra 1980 - 1989

Mauseidvåg klar for 5. divisjon
Klipp fra Sunnmørsposten 1982:
Mauseidvåg vert frå neste sesong å finne i 5. divisjon, etter at laget i den andre kvalifiseringskampen mot Moltustranda sikra seg en sikker 3-0 siger. Mauseidvåg var klart best, og vann fortent. Innsatsen vai på topp kampen igjennom, og ett kjempende gjestelag ga ikke heimelaget noe gratis. Mauseidvåg kunne gå til pause med ei 2-0 leiing, men begge scoringene kom som resultat av svakt forsvarsspill. Kjetil Blomvik gjorde 1-0 etter 10 minutt, og fem minutt for sidebytte kunne Odd Einar Øverås legge på ti! 2-0.

Midt i 2. omgang fastsatte Kjetil Blomvik sluttresultatet til 3-0. Han kom lett gjennom på venstresida, og det velplasserte skuddet kunne keeper Madsen gjøre lite med. Heimelaget hadde få målsjanser, ett tynt angrep greidde ikke å bryte gjennom Mauseidvåg sin sikre forsvarsmur. Men heile vinnerlaget fortjener honnør for god kjemping. Laget ville vinne, og kunne jublende forlate Moltubanen som 5. divisjonslag- Målscorerne Blomvik og Øverås var de beste samman med Ronny Sunde.

Hos heimelaget kjempa Noralf Lillestøl godt på midtbanen, en sikker dommer var Oddbjørn Aam frå Larsnes, som delte ut to gule kort til kvart av laga.

Mauseidvåg & Moltu spilte 3-3
Klipp fra Sunnmørsposten 1982:
Mauseidvåg og Moldtustranda spilte uavgjort i kvalifiseringskampen om opprykk i 5. div, i Mauseidvåg i går, og dermed er det lett spenning i de to laga ennå ei uke om hvem som far rykke opp. Mauseidvåg hadde taket på første omgang i går, de gikk opp til f-0 etter kvarteret ved Frank Sunde. Moltustranda hadde få sjanser denne omgangen, men utnyttet en gang og utlignet ved Kare Igesund. Mauseidvåg ekte til 2-1 ved Kjetil Blomvik og Ja på til 3-J da Øyvind Sunde nettet.

Etter pause tok gjestene fullstendig over, nå var det de som var på offensiven. Kåre Igesund ordnet 2-3 og Kjartan Fagerlund utliknet til 3-3. Kampen sto og bikket, men ingen fikk flere mal, Mauseidvåg hadde også sine tilbud etter pause, med skudd i stengene teller som kjent ikke. Jevnt god laginnsats hos begge lag.

Mauseidvåg best på Sula
Klipp fra Sunnmørsposten i 1984:
Kampfakta 3. divisjon handball damer.
Sulahallen: Langevåg - Mauseidvåg 17-24 ( 8 -14)
Dommere: Steinar Teigen og Svein Halkjelsvik
Tilskuere: Omkring 500
Scoringer: Langevåg: Bente Vestnes 5, Kristin Iversen 4, Wenche Sæther 3, Siv Jensen 2, Hild Sandvik, Gunn Skotheimsvik, Trine Sæther 1 hver.
Mauseidvåg: Bente Breivik 6, Synnøve Sunde og Sif Kalve 4 hver, Grethe Sunde og Sissel Urke 3 hver, Randi Sulebust og Mariann Nordal 2 hver.
Utvisninger: Langevåg: 3x2 min. diskvalifikasjon.
Utvisninger: Mauseidvåg: 1x2 min.

Mauseidvåg er ikke lenger lillesøster i håndball" på Sula, det understreket laget tydelig og greit overfor Langevåg i går med 500 på tribunene som vitner. Laget er jevnt, det spiller sikrere med ballen og uttellinger på de fleste sjansene. Langevåg arbeider tydelig i motgang, spillet er stereotypt og skuddsikkerheten dårlig. I går satte de hundrevis av baller i stengene så flisene føyk og når jentene blir trøtte kommer også feilene ute på banen.

Slikt straffer seg overfor et lag som har en vilje heitere enn lufta i Sahara. Bente Breivik, for eksempel, snappet flere feilpasninger ute på banen i går og hun visste å omsette dem i scoringer. Den arbeidsomme strekspilleren ble forøvrig toppscorer i går foran målsugne Synnøve Sunde som kom opp i 55 scoringer med de fire hun puttet på mot stakkars LIL. Mauseidvåg fikk den starten laget var ute etter, etter drøye to minutter ga jentene den selvtilliten de trengte til å slippe seg løs. Først nettet Synnøve Sunde på et susende langskudd. Så utnyttet Bente Breivik en sjanse på rush. Langevåg svarte ved Wenche Sæther, men MIL nettet igjen to ganger, og de hadde 4-1. Tendensen var allerede klar. Det gikk mot triumf for Mauseidvåg. Spillet vekslet utover i omgangen, snart angrep MIL, snart angrep LIL. Og publikum var med hele tiden. Mauseidvågs sjanser endte som regel i scoringer, Langevåg hadde vansker. Som da laget først skjøt i stolpen, fikk retur og skjøt i stolpen igjen. MIL's umulige Breivik snappet returen og så var det mål, den vegen i stedet!

Føringa varierte fra fire til seks mål utover i omgangen som gikk ut med 14-8 til Mauseidvåg. Etter pause puttet Synnøve Sunde på med scoring fra straffe-merket og Bente Breivik på rush. Kristin Iversen reduserte, men MIL svarte kontant med to nye scoringer. Det hjalp ikke for LIL, samme hvor mye de strevde, MIL bare øket og øket og ei stund hadde de timålsledelse. Resignasjonen begynte å bre seg i LIL-rekkene, de måtte bare innse at de var degradert til lillesøster på Sula foreløpig. De gjorde imidlertid et siste og tappert forsøk på opphenting fra 13 - 23, da lykkes de tre ganger, men nærmere enn sju mal kom de aldri. Hos LIL jobbet Bente Vestnes godt, men hun ble passet ekstra på og fikk ikke vise alt hun er god for. Hos Mauseidvåg var det duoen Sunde/Breivik som var de toneangivende.

Knallstart i ny hall
Referatet er hentet fra SA 10.09.1984
Her blir det mye moro. Det sa hallgeneral Lars E. Sunde da Sulahallen åpnet sine dører for litt siden. Disse ordene har han i trygg behold etter at Langevåg (lørdag) og Mauseidvåg fikk en knallåpning på sesongen da de i helga tok i mot Storhamar til seriespill for første gang i damehåndballens nye storstue på Sunnmøre. For Mauseidvåg var dette også debutkampen i 3. divisjon. Og hvilken debut. Akkurat som i de fleste 4. divisjonskampene i fjor feide de grønnkledde fra Mauseidvåg all motstand til side og gjestene måtte reise hjem til Hamar med sviende 8 -30 i bagasjen.

Om Mauseidvåg i det hele tatt hadde debutnerver så ble i hvert fall de lagt igjen i garderoben. De åpnet kampen med den aller største selvtillit og var fremfor alt mye raskere enn Hamar-laget, Synnøve Sunde straffe) og Mariann Nordal sørget for 2 - 0. Det ble utligning til 2-2. men der var det også slutt på spenningen. Mauseidvåg økte jevnt og trutt og ved pause slo det hele 16-6-Noen av scoringene kom etter spill som tatt rett ut av læreboka.

Den siste halvtimen var det stort sett bare ett lag på banen. Storhamar falt helt sammen og Mauseidvåg gjorde omtrent som de ville. Kun to scoringer ble det på Storhamar i denne omgangen, mot Mauseidvågs 14. Det sier mye om styrkeforholdet.

- Vi var selvsagt til stede i går da Langevåg spilte, sa lagleder Jostein Sulebust hos Mauseidvåg. Den kampen ble tatt opp på video og lørdagskvelden gikk med til å legge taktikken. Den fungerte fullkomment, men jeg hadde aldri trodd vi skulle bli så overlegne i vårt første møte med 3. divisjon, sa en overlykkelig Sulebust etter den knusende seieren.

- Få bortelag tar poeng her. Storhamars lagleder Frode Gjengaard syntes det var en flott hall de to Sula-lagene har fått seg. Eneste minuset var at når publikum er med er det umulig å rope beskjeder ut på banen på grunn av gjenklangen i hallen.

- Få bortelag kommer til å ta poeng i denne intime hallen, sa Gjengaard som holder HamKam som favoritter i divisjonen.

Utvidinga av Allheim - kultur på sitt beste
Dette er kultur på sitt beste, sa ordførar Hallvard Ramnefjell under den offisielle åpningsfesten for utvidinga av Allheim Lørdag 31. oktober 1981. Ein hadde venta med opninga til dette tidspunktet fordi dei nye garderobene ikkje vart ferdige før. På åpningsfesten var der representanter frå alle idrettslaga på Sula i tillegg til ordføreren og Hallvard Øvrelid som representerte Borgund Sparebank.

I tillegg til ein mest dobbelt så stor festsal har ein no fire fullt utbygde garderober med dusj-anlegg. Tilbygget har ei samla flate på 330 kvm, og den samla golvflata for heile Allheim er på 640 kvm. I kroner og ore er bygget taksert til 2,4 mill. Kostnaden ligg på 872.000 kroner som er komt til slik: Tilskot frå STU1 kr. 140.000, kulturmidlar 15.000, Sula kommune 40.000, lån i bank 170.000, 5000dugnadstimar a kr. 50 - 250.000, salg av material inkl. riving av Rønnebergbua kr. 150.000, eigenkapital frå laget kr. 107.000. Råbygget vart oppført utan at laget lånte så mykje som 5 ore.

Formannen i byggekomitéen, Georg Høydalsvik, sa då han gjorde greie for bygginga og kostnadene at han meinte det kommunale tilskotet var lite for eit så stort prosjekt. Han gav så nøkkelen til formannen i laget, Rudolf Eikreim. Han takka byggekomitéen v/Georg Høydalsvik, Leif Molvær og Hans Langvatn for vel utført arbeid, og peika på dei aktiva som klubben no disponerer - og mulighetene Allheim no gir.

Georg Høydalsvik æresmedlem
I talen sin kom Rudolf Eikrem inn på kva som er grunnen til at Mauseidvåg IL no rår over eit slikt hus. - Forskjellen på laga her på øya er at vi har han Georg, og eg veit at han alt er i gang med neste prosjekt. Så lenge Georg pustar, er der håp! Nøkkelen vart så overlevert formannen i husstyret som også var Georg Høydalsvik. Kveldens høgdepunkt kom deretter då Georg vart utnemnd til 3. æresmedlem i laget. Til grunn for denne utnevninga ligg sjølsagt i hovedsak innsatsen med Allheim under begge bygge-periodane. Men har også hatt ei rekke tillitsverv innen laget, og har m.a. vore formann i laget i 6 år. Høydalsvik takka for utmerkinga og fortalte dei frammøtte om historia om Allheim. Denne er såpass lang og omfattende at ein gjengir berre deler av soga her:

Det heile starta med rivinga av eit bakeri i Volda der mange medlemmer og 4 lastebiler reiste innover og reiv eit hus på en dag. Siden fekk en tak i overskots materiell frå sjukehusbygget på Åse, for ein til slutt reiv Rønnebergbua i Ålesund. Det var først og fremst Rønnebergbua som la grunnlaget for tilbygget til Allheim.

Geir Sulesund og Per Magne Pettersen framførte så ein sjølvlaga song. En tok her utgangspunkt i arbeidet som har vore gjort, og visa vart godt framført. Også barbershopkoret på Eikrem framførte en helsningssang, spesielt laga til festen.

Vise til Rivarfesten, Hausten 1977
Dikta av Harald Eikrem
En dag utpå våren nitlenhundreogsyttisju
dro halve Mil, til by'n for å rive Rønnebergbu.
Vi dro ut heile gjengen for å se om det gikk skitt
eller om «BUA» lot seg sprenge av en ekte sulamitt.

Refreng:
Hei! Supergutta til Georg og Rudolf
Karer som har sprengt ivei så mang ei salve fur.
Dro te by'n for å gjøre seg berykta.
Det sku 'kke stå igjen så mye som ei dør.

I førstninga så gikk det heller littegrann på skeis
Og grunnen var at «øvrigheita» trudde dom sku' ta oss
Med idiotisk kontrakt og med uthalingstaktikk.
Dem trudde nok at maskiner sku 'fikse vår «butikk».

Men supergutta lot seg ikke stoppe rett og slett
Vi hadde inngått kontrakt, og vi holdt jo på vår rett.
Vi hamra og vi hanka og vi spetta og vi slo og
«Bua» mista ansikt for hver dag så det forslo.

Sa en dag i ruskevær og sno ifra nordvest,
tok Georg hol på taket, steppa ut i vind og blest.
Og nå hagla det med heller både her og der,
så havnefogden syntes det volda litt besvær.

Så reiv vi av no' ijorepapp en fjorten dagers tid
Og så kom tur 'n til veggene, da gjorde vi en vri.
Med tomme tjukk manillahamp og massevis av kjøtt,
det viste seg at «Bua» slettes ikke sto så støtt.

Så rasa vi et par etasjer ned på en to tre
Mens «Bua» minka, aka det på boss og salta tre.
Så dungen attme' pipa etterhvert ble stor og svær,
og trua med å knekke våres kampmoral især.

Og Ingemann han seila på det store, store hav
Om farkosten var skrøpelig, var skipper 'n ikke skral.
Ei dor og to tre planker det var jammen mer enn nok,
da Breivikgutten seila gjennom brenninger og rokk.

På tross av mange hindringer som tagdes i vår vei
Med bossport som var stengt, men som ble sprengt opp i en fei.
Så kom vi da til slutt til under gata sitt nivå.
Da var det at vi skimta «Rivarfesten» i det blå.

Mauseidvåg IL feirer 40 års jubileum
Lørdag 14. september 1985 kunne MIL invitere til 40-års-fest på Allheim. Inviterte gjester og medlemmer hadde funne seg plass ved vakkert pynta langbord då formannen, Marit Løvolt, kunne ønske festlyden vel mett til jubileumsfeiringa. Ho gav så ordet til kveldens toastmaster, Oskar Frekey, som fortalte hva som skulle gå føre seg utover kvelden.

Meny var svinesteik med kaffe og kaker etterpå. Medlemmer frå ungdomslagsgruppa hadde ansvaret for serveringa. Nye Moderato sytte for taffelmusikken. Etter middagen gjekk en så over til det serimonielle. Sekretæren i laget, Hans Langvatn, hadde laga ett historisk attersyn som han framførte.

I takketalen sin kom formannen inn på all velvilje og hjelp som laget hadde fått opp gjennom åra. Spesiell takk til de 2 bankene på Sula og Sula Kommune for den økonomiske stønaden som de har ytt til laget. Til slutt takka Levoll alle innen laget for den store innsatsen de gjør for laget, og alle gratistimene de utfører. Ho nevnte også at laget hadde fått ei gave frå Sunnmøre Skikrets. De hadde ikke heve til å være representert på festen. Så kunne en rydde unna langborda slik en kunne svinge seg i dansen til finfin musikk frå orkesteret Nye Moderato frå Vatne.

Jubelsesong - Opprykk til 4. divisjon 1986
Mauseidvåg tok 19 av 20 mulige Referat frå Sunnmørsposten
«No spela dei like godt så oss gjorde, kara!» Utbruddet kom fra en «avdanka» spiller tilhørende Mauseidvåg sist laget var i 4. divisjon, da mål nummer seks kom i avslutningskampen mot Hovdebygda søndag. Stemninga har vært stigende på Mauseidvåg stadion i høst, og under siste kampen var handballjentene supporterstøtte med egne kampsanger, mens mange andre stemningsfulle supportere var mala i grønt og hvitt.

- Men jammen har det også vært mye å juble for i de ti siste kampene. Ikke ett tap, og 19 av 20 poeng sier alt hvorfor grønntrøyene er tilbake i 4. divisjon, etter å ha blitt nr. 2 i 5. div. bak Aksla. Fra å være et av de førende laga i 4. divisjon første del av 70-åra, har det gått bare sånn passelig med MIL-fotballen siste åra. En tur ned i sjette måtte også unnagjøres for laget nå har klart det samme som i 1969: Klar for 4. divisjon. Men tilbaketuren tok ti år. Trener Arne Grønvik fortsetter som spiller og trener. - Denne gjengen har det vært en fornøyelse å jobbe med, sier han.

- Det hyggeligste er at nøkkelspillerne går foran gjennom sin kjempeinnsats både i kampene og på treninger. Spillerne på Mauseidvåg er dessuten psykisk sterke i å løse oppgaven som ligger nærmest, og unngår tabellpratet og perspektivtenkning langt framover. På denne måten har vi hatt topp motivering framfor hver eneste kamp, sier Grønvik. Status etter vårsesongen var femteplass, og håpet om sikker opprykksplass var syltynt foran høstsesongen.

- Egentlig har ikke laget hevet seg så mye som det først kan se ut til. Vi kom fort over startvanskene i vår, og fant formasjon og en stabil lagellever. Men vi hadde også utur i et par viktige kamper. I høst har vi derimot hatt den nødvendige flaksen i et par kamper som har gitt oss poenga vi burde hatt i vår. Jeg mente i hele vår at vi hadde mer inne, og det viser høstsesongen klart.

- Men er laget godt nok til å hevde seg i 4. divisjon?
- Vi er gode nok til å kunne legge fem-seks lag bak oss. Flere unge spillere har utviklingsmuligheter Men vi kunne kanskje hatt en litt større stall, og i tilfelle ungdommer. Eldre, avdanka spillere har vi ikke bruk for, sier Grønvik, Oppmann Oddbjørn Blomvik opplyser at det har vært kontakt med et par spillere fra distriktet. Men ingenting er avgjort foreløpig.

- Vi kan bli sårbare dersom nøkkelspillere blir skada. Derfor er ønsket flere spillere. Men vi har også ungdommer fra egne rekker som banker på døra. sier Blomvik til Sunnmorsposten.

Fra stiftingen av Sula Fotballklubb nov. 1989
Referat fra Sunnmørsposten:
Fotballklubben Sula ble stiftet mandag. Klubben er en sammenslåing av fotballgruppene i Solevåg IL og Mauseidvåg IL, Tore Holmdal ble valgt til formann på stiftelsesmøtet som hadde samlet 76 personer.

Fiskerstrand IL, som også var tilbudt samarbeid, sa nei takk fordi klubben mente denne saken var for dårlig forberedt og framlagt. Den nye klubben vil få mellom 15 og 20 lag i fotball se riene kommende sesong. Solevåg IL har grusbane, Mauseidvåg IL grasbane. MIL ser seg imidlertid om etter et sted der det kan bygges en grusbane som avlasting for grasbana som er temmelig nedslitt. Solevågs bane kan ikke brukes til seniorkamper, og den nye klubben har derfor et problem her. Men det arbeides som sagt med et område som kan brukes til dette formålet.

Om Solevåg og Mauseidvåg sine fotballgrupper slås sammen, skal ikke de unge «rykkes» bort fra nærmiljøet sitt. Disse ska! så langt det er råd, få spille og trene der de har oppholdt seg hittil. Organisasjonsleder Ulrik Oppdal ledet stiftelsesmøtet der det ble tegnet en hel del medlemskap i den nye klubben.

Mauseidvåg IL vil skape skisenter
Klipp fra Sunnmørsposten 8. mars 1988:
Det ble lenge å vente før Mauseidvåg Idrettslag fikk presentere sine nye skiløype trasèer for publikum. Men endelig kom snoen, og med den også sola. Sist søndag var det virkelig påskeforhold på Sulafjellet. Utfarten var deretter med ca. 100 tilreisende biler pluss bygdefolket. Mauseidvågerne kan altså by fram de mest perfekte forhold for tida, og måtte det bare vare lenge ennå. Skifolk som legger turen til Sula kan også vente seg hyggelige overraskelser, blir det sagt. MTL's skigruppe har med god hjelp av friluftsnemnda i Sula og friluftsrådet arbeidet i tre år med å få til nye løyper, også til bruk sommerstid.

Denne vinteren blir ikke skogsveien som forer til Eikrem oppkjørt med snøscooter, noe som skyldes tømmerkjøring på vegen. Men Skalleløypa og lysløypa som har sitt utgangspunkt fra idrettsplassen, og de andre løypene som starter ved Grova - krysset ved gamleveien - blir kjørt opp. Skalleløypa er også blitt omlagt i en betydelig lettere trasé, og det er satt opp nye skilt.

Ved treningsfeltet på Eikrem er det oppslått løypekart, som det kan være lurt å ta en kikk på før avmarsj. Det er muligheter for bilparkering i Grova og ved klubbhuset Allheim, med bra kapasitet.

For turgåerne på Sula har det vært populært å ta inn på Rollonhytta, som har hatt betjening og servering. Skigruppen i Mauseidvåg IL håper på god aktivitet også den tida som gjenstår av denne vinteren. Planene framover er å anskaffe trakkemaskin som kan maskinpreparere løypetraseer helt fram til Rollonhytta. Scooteren blir for svak for større snømengder. Det gjenstår under en kilometer fram til Rollonhytta i de nåværende traseene. En trakkemaskin betyr en investering på ca. 300 000 kroner, og idrettslaget har søkt støtte i kommune og lokale banker. Responsen hittil har vært positiv. De driftige skifolka i Mauseidvåg ønsker å skape et skikkelig skisenter på Sulafjellet på sikt, og tenker ikke minst på å kunne utnytte de stabile snøforholdene i høyden til både alpint og hopp. For å få til dette vil det også være aktuelt å bygge veg fram til Rollonhytta.

Varierende skiaktivitet
Etter at lysløypa vart åpna i 1968 fekk en noen aktive år innen skisporten i Mauseidvåg IX. Merkerenna var populære og en hadde flere deltakerer på skirenn for yngre rundt om på Sunnmøre.

Åra gjekk, det vart populært med alpine skigrener og barna fekk flere fritidstilbud, samtidig som det vart skralare med snø på Sula. Skallerennet var arrangert for fyrste gong i 1984 med bra deltaking. Traseen til Skalleløypa vart omlagt og utbedra noen året etter. Krava frå utøverne om doble skispor, bedre premier og de dårlige snøforholda, forde til at en slutta å arrangere Skallerennet. Arbeidet med utbedring av Taustuløypatok til i 1991. I tillegg til omlegging av løypa vart det bygd bruer, drenert og kjørt på grus. Maskinene gjorde nok det tyngste arbeidet, likevel er det enkeltpersoner som har lagt ned ett stort antall dugnadstimer, og vi gjør vel ingen urett om vi nevner spesielt Einar Iversen, Palmar Furnes, Magnar Indrevåg (formann i ski- og orienteringsgruppa) og Arve Hotvedt.

I 1993 vart løypene skilta og det vart laga kart over løypenettet. Idrettslaget har hausta mye ros for det de har gjort for dette turområdet. De siste par åra har det vært gode snøtimøvepå Sula-fjellet og ski- og orienteringsgruppa har arrangert flere ski- og merkerenn. Det har vorte attraktivt å gå på Sula igjen, og Taustu-hytta og forbedringene av løypene har vært en vesentlig årsak til dette. Det er skapt ett godt miljø blant idrettslaget sine medlemar. Områda rundt hytta er ett naturleg amfi med hoppbakker, skileikarena og langrennsløyper. Det er opp til oss å benytte oss av dette tilbudet!

Åra 1990 - 1995

Nedrykk for handballaget
1989/90: vart en vanskelig sesong for damelaget. Selv om MIL hadde 3 seniorlag med i serien (samarbeid mellom Fiskerstrand og Langevåg), vart spillerstallen til A-laget for liten. Tenar var Sigurd Aakre, oppmann Wenche Sæther, og elv om både de og jentene gjorde en god innsats, vart Mauseidvåg nest sist i 3. div. og det vart nedrykk. MIL ville gjerne opp i 3. div. igjen og ses.90/91 vart det satsa mye på de yngre spillerne, m.a. gjennom deltaking i NM jenter 18år. I kvalifiseringsrunden spille de mot Spjelkavik, Sjetne. Faaberg og Malvik. Dessverre vart Mauseidvåg sist i pulje og gjekk ikke videre. Damelaget, som vart trena av Pål Sødergren. klarte ikke målsettinga om opprykk, det vart nr. 4 i 4. div.

91/92-sesongen: vart en brukende sesong for MIL - med 6 lag i tillegg til minihandball - damer A i 4.div., damer B i 5. div., jenter 1O år, 12år og 14 år og guter 12 år. Guttelaget var nytt av året og de gjorde en bra innsats for å være heilt nye handballspillere de fleste av de. A-laget vart nr. 3 i 4. div. etter ein fin sesong.

Før 92/93 -sesongen: var det flere av damespillerne som slutta. MIL hadde 2 damelag i serien ett i 4. og ett i 5. div. I kretsseriene stilte MIL med J1O år, J14 år, J16år og G14 år-lag. Likevel er det klart at færre jenter spiller handball - det er få spillere på treningene. A-laget rykte ned i 5. div. etter å ha vorte nest sist i 4. div.

Sesongen 93/94: klarte MIL dessverre ikke å stille med seniorlag og det vart inngått ett samarbeid med HK Sula som spiller i 5. div. HK Sula hadde med to lag i serien, A-laget vart nr. 2 og B-laget nr. 7. Forutan minihandball og 10-årslag hadde MIL også 16-årslag denne sesongen. I samarbeid med Fiskerstrand IL deltok en i kretsserien med ett felles 12-års-lag. I 1994 vart idrettsskolen på Indre Sula starta, i samarbeid med Solevåg IL, Sula FK og MIL. Denne skal gi ett allsidig idrettstilbud til barn opp til 12 år, gjennom innføring i flere idretter.

Sesongen 94/95: Det minker med Mauseidvåg-lag innen handball. . .
Denne sesongen vart det for få spillere til å melde på 16års-lag og det vart inngått utlånsavtale med Langevåg sitt lag for de aktuelle spillerne. Jenter 12 år og 14 år var også denne sesongen samarbeidslag med Fiskerstrand. I 1Oårs-serien hadde vi med ett lag. mens minigruppa er med i idrettsskolen og har en bolk på omlag 3 mnd. med handball. I denne tida er de med på turneringer som vert arrangert på Sunnmøre. En håper at idrettsskolen ber frukter over tid, slik at flere vil velge handball som sin idrett når de vert litt eldre.

HK Sula gjorde det svært godt i 4. div. (etter omlegging av seriesystemet - Elite - 1. div., osv.) og vart kretsmester og rykka opp i 3. div. Kanskje gir også dette ringvirkninger i handballmiljøet på Sula - lopp skaper bredde!

Unge dommarar i Mauseidvåg
Disse fire unge jentene utgjør handball gruppa sine nye dommerpar. Etter å ha gått dommerkurs i regi av Sunnmøre Handballkrins i fjor haust, fekk de begynne og dømme kamper sist sesong. Det vart mest 10- og 12-årskampar, men de veks med oppgavene og vil nok få dømme eldre årsklasser etter kvart.

Handballkunnskapen bor være bra, alle fire spiller nemlig handball på Sula sine seniorlag - etter å ha vorte "oppala" i Mauseidvåg. Charlotte, Elisabeth, Kjersti og Vibeke er ikke ålene om å blåse i dommerfløyta for MIL. Sindre Eikrem, Hilde Iversen og Jostein Sulebust har vært trufaste på handballbanene rundt om på Sunnmøre i flere ar og har slik gjort en stor innsats for handballsporten.

Orienteringsgruppa - litt histrikk
Våren -88 tok Arne Birkeland kontakt med daværende formann i skigruppen, Birger Iversen, om å få utarbeidd ett kart over området Mauseidvåg, Fiskerstrand, Vedde. Langevåg. Med dette kartet meinte han at det også ville være realistisk og naturlig å starte ei orienteringsgruppe i Mauseidvåg IL. Ett slikt kart ville naturlig nok koste en del penger, og del var derfor en del skepsis til tiltaket i resten av laget til å begynne med. Her er det rett å si at formann Birger Iversen vart ei avgjørende drivkraft for å få prosjektet realisert. Etter kvart vart det søkt om opptak i Norges Orienteringsforbund, og gruppa eller rettare sagt laget, vart opptatt som medlem på styremøte i forbundet 4. september 1989.

Arbeidet med kartet vart så intensivert, og våren 1990 - rett før påske, kom så det ferdige produktet frå trykkeriet. Kartet vart finansiert ved hjelp av midler frå både eiga kasse og midler utenfra, blant anna støtte frå o-kretsen samt en ikke ubetydelig eigeninnsats frå eldsjeler som sette prosjektet i gang.

Med støtta frå o-kretsen forplikta laget seg til å arrangere kretsmesterskap i sprint. Dette løpet vart den første store styrkeprøva for den nystarta gruppa, og det var naturlig nok mange som hadde «sommarfuglar» både her og der før arrangementet. Ville laget makte denne oppgava? Svaret vart entydig positivt. Starten gjekk frå Måseide skule i godt ver, og etter at alle var i mål, vanka del ros frå Møre og Romsdal orienteringskrets for ett godt gjennomført arrangement. I forkant av denne suksessen hadde laget sett i gang kursverksemd for interesserte nybegynnere på Måseide skule 26. april 1990. Her møtte en heil del potensielle o-løparar. både unge og eldre, og disse har siden danna stammen i det som i dag har utvikla seg til å bli ei god og aktiv gruppe.

Etter det første kretsmeisterskapet har så MIL arrangert ett kretsløp kvart år. På hausten J991 arrangerte laget kretsmesterskap i stafett med Lømyra som samlingsstad. Her kan nevnes at laget lok en finfin tredjeplass i ei av klassene der vi stilte lag. Våren 1992 vart det kretsløp med Langevåg skytterhuset som samlingsplass, og året etter var det tilbake til Måseide igjen. I 1994 var utgangspunktet Veddesvingen, og i ar (1995) skai løpet arrangeres like rundt jubileumstidspunktet, og utgangspunktet denne gongen er Sula Ungdomsskole. I alle disse løpa har deltakinga vært jamt bra, og gruppa har klart disse arrangementa på en heilt ut tilfredstillende mate. Dette viser igjen at det arbeidet som vart starta i 1988 ikke var noe «slag i lause lufta», men ett nøye gjennomtenkt og såleis realiserbart prosjekt som ganske visst har støtta ett behov blant særlig yngre utøvere på store deler av øya. Ett ønske for framtida er kanskje at flere eldre oppdager gleden og ikke minst moroa ved å utøve denne sporten, en sport som nær sagt ingen er for gammal til å starte med. Når del gjeld sportslige resultat disse åra, er det kanskje rett å si at laget har hatt noen få frontfigurer som har sanka en del medaljer i kretsløp, både individuelt og i sprint. Dette gjeld i første rekke Arne Birkeland og Lars Fylling Eide, men etter kvart har også andre løpere som Ole Jakob Birkeland og Lars Erik Aalhus og Stian Gårdsvoll gjort seg mer gjeldende. Gruppa har de siste tre åra deltatt i Nordvestgaloppen og Lars Fylling Eide og Stian Gårdsvoll har også deltatt i hovedløpet for yngre.